...siden æ starta m glutenfri kost! Ett år m både opptura og nedtura, men alt i alt har æ lært kjæmpemasse :) Å ikke minst, formen begynne endelig å bli bedre - å d like æ!!
Uansett, d har ikke vært ett år æ ønske å gjenopplev, t d har utfordringan vært for mang... Fra den lettelsa æ følt da æ fikk bekrefta at d ikke va 'i hodet' problemet satt, men cøliaki - t å lær å legg om innkjøp, matlaging, planlegging.. Å i tillegg ikke få forventa effekt av dietten etter forventa tid - æ har måtta jobba masse m psyken min for å klar å takle d.. Har mang gang tenkt at d hadd vært bedre om d vises uttapå at man har cøliaki, kanskje har man møtt mer forståelse fra omverden da? Stadig vekk bli spurt om "e du ikke bra no eller da?", at man får hør at man e lat og at d bare e 'syt' å ikke grei å jobb full stilling - d tar på! Etter hvert lære man å tenk at d e folks uvitenhet som snakke når dæm uttale at dæm ikke skjønne at d her ikke har blitt bra (nesten over natta) - "du går jo på diett no", dæm kjenne jo flere m cøliaki som ikke hold på 'sånn'...
Æ har no endelig begynt å få igjen energien, d va nå som skjedd nesten akkurat da æ runda ett år.. Jobbe no i 60% av stillinga mi, og øke etterhvert som formen bli bedre - tar små skritt for å ikke ramle ned igjen (for d har æ ikke krefta t!)
Sende av å t nån 'sorte tanka' t den gamle fastlegen min, som ikke tok tak i problemet - sjøl om æ hadd slitt m d samme iallefall i 10år... Hadd han bare hørt på mæ, så kunna my ha vært annerledes no... Men, tida har gått og d e lite å gjør nå m no, så æ velge å sjå framover og pris mæ lykkelig over den supre fastlegen æ har i dag!! Han har vært, og e, en utrolig støtte!!! STOOR TAKK :))
I tillegg e æ så heldig å ha en super mann, han har aldri (å da mene æ ALDRI!) klaga på at æ ikke har hatt energi t å vær m ongan eller ta etter ting i huset! Da æ kom så langt at æ sjøl innså at æ mått ta en pause (d va før æ fikk vit d her), syntes han at d va bra, han hadd vel sjett d ei stund at batteriet mitt va mer enn tomt.. Han har i tillegg vært veldig flink t å brems mæ de dagan æ har hatt litt energi t overs - for han har erfart at d får vi bare igjen for neste dag og kanskje dagen etter der igjen...
Å æ e så heldig å ha 4 fine onga og ei mamma som har gjort alt ho kan for at æ ska få d bra igjen - i tillegg t ei nabokjærring som kjæm m f.eks flatbrød t mæ... Å d e ellers mang fler som har 'backa' m opp - dæm veie opp for dæm som har vært ut etter å gjør livet 'surt' i den her perioden...
Så alt i alt folkens, d her bli bra!! :))
Take care!